Klasseledelse og elevnærhet

Innledning

Fokusområde jeg skal gå inn på er hvordan skape elevenære relasjoner i praksis og hvordan opprettholde god klasseledelse som bidrar til optimale læring og utviklingsmiljø. Jeg har etterhvert i pedagogikkstudie oppdaget at jeg har vært en "fagidiot". Derfor blir fokus for meg å etablere relasjon med hver enkelt elev samt å ha fokus på hvordan jeg kan drive en mer aktiv klasseledelse.


Hoveddel

Erfaring

Jeg jobber på en videregående skole der alle elevene driver toppidrett. Interessen for idrett/sport blir mitt kontaktpunkt med den enkelte elev. Elevene er ofte på stevner og landslagsamlinger. Praten med elevene om sport faller naturlig hver dag på skolen. Klasseledelsen min har jeg ikke tenkt så mye over før jeg begynte på pedagogikk. Jeg har holdt ro og orden ved bare å bruke fornuften. Har da lært gjennom prøving hva som funker og hva som virker dårlig. Jeg forlanger helt ro når jeg underviser mot at elevene får prate fritt når de jobber med oppgaver. Jeg er nok litt for åpen om mitt private liv. Har tenkt at jeg vet så mye om elevene sine liv, at det ikke gjør så mye om de vet noe om mitt liv. At åpenheten skaper tillit og bedre relasjon.

Refleksjon

Likte godt Steinar Westrheim sin rektor som sa at "din viktigste jobb er å være et medmenneske". Jeg begynte som lærer fordi fysikk er en av mine lidenskaper. Tanken min ble at jeg skulle undervise fysikk og kose meg med det. Etterhvert oppdaget jeg at det var mye mer i det å være lærer: Problemelever, anmerkninger, ro i klasserommet,  foreldremøter, elever i livskriser, andre lærere, elevsamtaler, rettferdighet i karakter setting, skape et aktivt læringsmiljø, kontaktlærer osv. Dette var et lite sjokk for meg. Først fikk jeg motstand mot alt dette og tenkte, jeg slutter. Tilbake til å være oljemann. Jeg skulle jo bare kose meg med fysikk undervisning ikke alt dette andre maset. Pedagogikk studie var også noe mas som jeg måtte ta.

Dette halvannet året vi nå har gått på pedagogikk studie har vært enormt bevisstgjørenede. Jeg har reflektert mye over hvordan jeg er som lærer og om jeg kan like alt dette andre som hører læreryrke til. Erkjennelsen er at jeg liker hele jobben og at det er jo det som gjør lærerjobben utviklende og utfordrene. Det at den er så mangfoldig. Jeg har kommet frem til at jeg må si mindre private informasjon men fremdeles være åpen personlig. Ogden (2004) tar opp 3 viktige sider av lærerrollen: Undervisning, planlegging og organisering og relasjonsfaktoren. Jeg har forberedt meg til undervisningen og tenkt at det er det viktigste. Det å aktivt drive en time har jeg ikke tenkt så mye på. Har latt det gå som det går. Oppdager at jeg må være mer aktiv som driver av timene. Elevsamtalene går under relasjonsfaktoren og det skal jeg også se på som relasjonsbygging og ta meg god tid til. Jeg har mer tenkt at det er litt bortkastet tid som kunne vært brukt til undervisning og leksehjelp. Fra konkrete tips av Steinar Westrheims forlesning om relasjon lærer-elev ønsker jeg å ta i bruk småekskursjoner eller turer ut av skoleområde.

Hattis undersøkelse fra 2009 om hva som gir best læringsutbytte finner jeg nyttig. Det som gav best resultat var blandt annet en positiv og støttende relasjon, lærerens tydelighet og struktur i undervisningen, spørsmål, klargjøring, repetisjon og oppsummering. Dette er tips jeg ønsker å ta med meg inn i min lærerrolle. Jeg setter av for lite tid til oppsummering og trenger mer struktur i undervisningen også. Det skal jeg gjøre noe med. Skriften min og ryddigheten min på tavla er for dårlig. Er også litt for utydelig om hva som er viktigst i lærestoffet.

Avslutning

Det har vært spennede å bli mer bevisst på elevrelasjon og klasseledelse. Jeg kan være enig i at elevrelasjon kan bli det kjekkeste med jobben min som lærer. Viktigheten av å skape en god relasjon mellom meg som lærer og eleven blir nå satt på prioriterings lista. Samt det å være en aktiv driver av timene.



Kilder


PPU. (2013). Relasjon lærer - elev. Høgskolen Stord/ Haugesund
PPU. (2013). Klasseledelse. Høyskolen Stord/Haugesund

Piaget

Jeg har valgt den sveitsiske filosofen og psykologen Jean Piaget som levde fra 1896 til 1980. Han er en representant for konstruktivismen. Teorien går ut på at kunnskap ikke er noe ferdig som skal innprentes i elevens hode men eleven selv konstruere sin egen subjektive kunnskap. Valget falt på  denne teorien fordi jeg likte hovedtanken og teorien bevisstgjorde meg på hvorfor jeg liker å snakke med elevene om det nye lærestoffet som jeg skal undervise før jeg starter på den faglige teorien.


                            
                                             Hovedinnholdet i teorien til Piaget

Konstruktivismen er både en teori om hva kunnskap er , og en teori om hvordan læring oppstår. Det som kjennetegner den kognitive(intellektuelle funksjoner) konstruktivismen er at den ser læring som noe som skjer med individet når det samspiller med den fysiske verden. Piagets bidrag er hans teori om intellektuell evolusjon. Hvordan barnets tenkning endrer karakter fra fødsel til voksen alder. Han har fått størst utbredelse får beskrivelsen av stadier i denne utviklingen. 

Grunnbegreper i teorien er at vi erfarer den ytre verden nettopp gjennom handling og utforskning. Det som sitter igjen på det mentale plan blir et aktivt handlingsmønster. Den indre representasjonen av dette handlingsmønsteret kalte Piaget skjema. Vi har noen få medfødte skjema som feks søking mot puppen. De første leveårene er sansene det som lager skjemaer og derfor kalles de to første leveårene sensorimotoriske skjemaer. Sensorimotoriske skjemaer er automatiske handlinger uten tanker. Kognitive skjemaer er bevisste skjemaer som utgjør grunnlget for tenkning. Barnet kan tenke før det handler.
 
Læringsprosessen består av to deler den første kalles assimilasjon. Den trer i kraft når vi står ovenfor nye og ukjente situasjoner ved at vi prøver å tolke eller forstå det vi står ovenfor. Disse tolkningene gjør vi ved hjelp av gamle skjemaer. Nye inntrykk tilpasses de skjemaene barnet har fra før. Hvis ikke den tolkningen barnet har funnet er tilfredstillende skjer en reorganisering og utvidelse av skjemaene. Dette er den andre delen og kalles akkomodasjon og kan medføre en helt ny tolkning. Det er akkomodasjonen som fører til endringer, og som dermed utgjør læringsprosessen.


Piaget skiller mellom to typer kunnskap figurativ og operativ. Figurativ kunnskap er det som lagres i hukommelsen uten å bli relatert til noen kognitiv struktur. Løsrevet pugg er et eksempel på dette. Logisk-matematisk læring er et resultat av assimiasjon og akkomodasjon og har passert barnets egen vei til erkjennelse. LM-læring gir såkalt operativ kunnskap som er varig og barnets egen.


Fire stadier i intellektuell utvikling. Den sensorimotoriske perioden( ca 0-2 år) preges av imitasjon og gjennom leksteller barnet i stand sine egne læringssituasjoner. Barnet er selv sin første lærermester. Den preoperasjonelle perioden(ca 2 - 7 år) innebærer at skjemaene som hovedsakelig befant seg på det praktiske plan, nå bygges opp igjen på det mentale planet. Det figurative språket vil bare ha mening dersom det assimileres til operative strukturer. Disse læres ved handling og aktivitet, gjennom assimilasjon og akkomodasjon. Det vil si at kunnskapsstrukturene utvikles uavhengig av språket. Først kommer forståelsen, så kommer språket. Den konkret- operasjonelle perioden(ca 7 - 11 år) medfører at det dannes en ny og grunnleggende struktur som muliggjør en mer fullstendig logikk. Tenkningen blir operasjonell. Flere skjemaer kan samordnes slik at tenkningen blir reversibel.  Den formal-operasjonelle peroden( fra ca 11år) medfører at tenkningen ikke lenger dreier seg om å manipulere internaliserte handlinger, men å manipulere ideer og antakelser på fritt grunnlag. De nye strukturene står på egne bein uavhengig av konkret støtte. Noen barn når ikke dette utviklings stadie.


Jeg underviser på videregående i fagene matematikk, naturfag, fysikk 1 og fysikk 2. Piagets tanker gjør at jeg ønsker å stimulere til logisk-matematisk læring. Den fremkommer som resultat av assimilasjon og akkomodasjon og som har passert barnets egen vei til erkjennelse. Jeg kommer alltid til å introdusere nytt stoff med alltid å først ha en prat med elevene om hvor vi står og hva som er nytt. Der eleven kan tenke og spør før vi begynner med formler. Naturfag er mest utfordrene fordi der har jeg 31 elever og spørsmål blir bare fra noen få. Der må jeg lage noen grupper på 4 og 4 som går sammen og skal finne ut noe om det nye emne deretter må det bli tanker og spørsmål. Fysikk er det mindre grupper med elever så der fungerer det nok med spørsmål og tanker direkte før nytt stoff. Tenker jeg setter av ca 15 minutt til spørsmål og tanker. Matematikk er litt mer vanskelig for meg å se hvordan jeg skal stimulere LM-læring. Det blir det ofte rett på tavle undervisning for deretter oppgave løsning. Minner mer om pugg. Jeg tenkte å bruke matteprogrammet på Nrk som heter siffer for å varme opp emnene for elevene og for å fremme LM-læring. Tankene mine dreier seg mer i retning av at elevene skal eie sin egen kunnskap. Jeg har nok vært mer pugging orientert.




Det har vært spennede å sette seg inn i Piagets læringssyn. Kjenner det bevisst gjør min rolle som lærer, og hvordan jeg underviser. Det er endel uenighet om forståelse kommer først så språk eller det er omvendt. Piaget mener at man må legge mindre vekt på verbal undervisning siden forståelse kommer før språk. Jeg underviser jo på videregående der tenker jeg at forsåelse versus språk ikke blir så betydende. Pugging har jeg vært for før men er nå mer usikker på hva slags utbytte elevene får ut av det. Kjenner jeg vinkler meg mer mot aktivites rettet undervisning nå. Synes det er kul at det å lese om teorier gjør at jeg endrer undervisningen. Jeg har undervist i 3 år fulltid.

Kilde:
Imsen. G.(2005). Elevens verden. Oslo. Universitetsforlaget.